Valhall flankeplattformer

Allerede i planer for Valhall fra 1970-tallet var det tatt med plattformer på ytterkantene av feltet. I stortingsmelding nr 92 for 1976-77 ble det skissert planer for et tredje utbyggingstrinn fra 1982 med en plattform på den sør-vestre delen av feltet, og et fjerde utbyggingstrinn fra 1983 med en plattform i sør-øst. Planene ble imidlertid ikke realisert, og det ble satset på økt utvinning fra feltsenteret.

Av Finn Harald Sandberg og Gunleiv Hadland
04. desember 2015
Valhall med alle plattformer
Valhall med plattformer og reservoar. Flanken er den ytterste delen av reservoaret. Illustrasjon fra BP.

Historien

I 1996 ble brønnhodeplattformen Valhall WP installert som en del av feltsenteret. Formålet var å øke tallet på brønner og samtidig bore i retning flankene av feltet med avviksboring.[1] Erfaringer gjort under boring gjorde at man konkluderte med at det ble vanskelig å nå flankene fordi brønnene måtte være så lange og undergrunnen så porøs. Derfor ble det bestemt å sette i gang prosjektet Valhall Flank Development (VFD).   

Plan for utbygging og drift av Valhall-flankene ble fredag 9. november 2001 godkjent i Statsråd.  Målet med utbyggingen var å øke utvinningen fra feltet ved å få bedre tilgang til ressursene ytre deler av reservoaret.

Heerema Tønsberg AS ble hovedkontraktør for brønnhodeplattformene, mens kontraktene for bygging av understellene ble satt ut til Heerema i Vlissingen, Nederland.[2]

De utvinnbare reservene fra sør- og nordflankene ble på det tidspunktet beregnet til rundt 110 millioner fat olje tilsammen.[3]

  

Valhall Flanke Nord. Foto: Ukjent/BP

Brønnhodeplattformen Valhall Flanke Sør (VFS) er ubemannet og står seks kilometer sør for feltsenteret. Den ble satt i produksjon fra 8. mai 2003. Plattformen er utstyrt med 16 brønnslisser for produksjon.   

Valhall Flanke Nord (VFN) er en kopi av den sørlige flankeplattformen og står seks kilometer nord for feltsenteret. Den ble satt i produksjon fra 7. januar 2004.

Til Valhall er det lagt en fiberkabel fra land, som gjør det mulig å fjernstyre flankeplattformene. De forsynes med kraft via en 11kV 1,6 MW høyspentkabel fra Valhall feltsenter, Dette betyr reduserte utslipp til luft og lavere risiko for akuttutslipp av diesel i forhold til alternativet, som er dieseldrevne generatorer. Plattformene og rørledningene er bygget i materialer som medfører minimale behov for kjemikalier i driftsfasen.[4]

Produksjonen fra flankene transporteres i trefase-rørledning til feltsenteret for prosessering og videre eksport. Coflexip Stena Offshore la i 2002 rørforbindelsene fra feltsenteret og ut til flankeplattformene.[5] 

Boringen på flankene var den største tekniske utfordringen i prosjektet. Programmet som omfattet 23 brønner begynte i oktober 2002. Boreriggen West Epsilon ble kontrahert til å gjennomføre programmet som opprinnelig skulle startet i løpet av sommeren. På grunn av en forsinkelse for ferdigstilling av plattformen som var forventet å være tre til fire måneder ble riggen flyttet til oppgradering. I august 2003 ble riggen flyttet til nordflanken. Den opprinnelige planen var først å bore 5 brønner i sør, så åtte i nord, åtte nye i sør og endelig to brønner i nord, men forsinkelsene førte til at planene måtte endres.

Med kunnskap om brønnene som ble boret i den tidlige fasen på Valhall (begynnelsen på 1980-årene) satte den erfarne boresjefen, Øystein Eide, seg likevel som mål å redusere boretiden med 40% fra gjennomsnittet for Valhallbrønner. Gjennomsnittlig boretid for de 23 brønnene ble 22 dager. I forhold til det som ble regnet for å være den tekniske begrensningen for en brønn, lyktes det å bore 10 brønner på rad på enda kortere tid. [6] 

Da produksjonen fra brønnen startet ble resultatene langt bedre enn forventet. En samlet produksjon på 30 000 fat per døgn er omtrent dobbelt så stort som rørledningen er designet for. Dette ble ansett for et «luksusproblem».

Gassløftprosjektet på Valhalls flankeplattformer

Høsten 2008 startet arbeidet med gassløftprosjektet på Valhalls flankeplattformer. Det skal hjelpe plattformene til høyere oljeproduksjon. Modulene som er produsert ved Aker Solutions i Egersund ble installert september 2009 og tatt i bruk i 2011. [7]

Teknisk innhold

Begge flankeplattformene står på ca. 75 meters dyp og bæres av en fagverkskonstruksjon av stål (jacket) som veier 3000 tonn inklusive pæler. Dekkene som veier 1600 tonn har en grunnflate på 25 X 32 meter og en høyde 10 meter. I tillegg er det helikopterdekk på 23 X 23 metersom rager ca. 10 meter over øvre dekk og stikker knapt 15 meter utenfor plattformdekket mot sør.

Sluttnoter: 

[1] Avviksboring betyr at man gradvis øker vinkelen på brønnbanen slik at den avviker fra en loddrett bane.
[2] http://www.offshore.no/sak/1679_plan_for_utbygging_og_drift_av_valhall-flanker_godkjent
[3] Olje fra Valhalls nordflanke, Stavanger Aftenblad 13.01.2004.
[4] BP:  Utslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2012 . s. 4.
[5] Sikrer inntekter, Teknisk Ukeblad mars 2003.
[6] Rasen, Bjørn, LF6A (2007) s.118–120.
[7] BPs nettsted.