Boligplattformen QP

Den opprinnelige boligplattformen (QP) ble bygget i 1979-80 og tatt i bruk i juli 1981. Den hadde opprinnelig en sengekapasitet for totalt 170 personer fordelt på fire etasjer. På grunn av innsynkning, aldring av plattform og økt levetid, måtte man etter hvert finne en langsiktig løsning for å innkvartere plattformarbeiderne trygt. Derfor ble det besluttet å erstatte QP-plattformen med en ny kombinert prosess- og hotellplattform i 2006 (PH). Denne plattformen ble plassert på feltet i 2012 og QP-plattformen fases gradvis ut.

Av Finn Harald Sandberg
08. juni 2016

I planen for utbygging og drift (PUD) som ble sendt 4. oktober 1976 ble det skrevet at det blant annet skulle være en plattform som huset både bore-, produksjons- og bolig fasilitetene. I tillegg skulle det også installeres en mindre kompressorplattform som skulle knyttes til hovedplattformen med bro. Myndighetene ba i flere brev om en klargjøring av visse sikkerhetsmessige spørsmål. Resultatet av behandlingen av disse spørsmålene førte til at Amoco/Noco-gruppen endret utbyggingsløsningen fra en PDQ + C løsning til en DQ + PC – altså en kombinert bore- og boligplattform. Løsningen forutsatte fremdeles en broforbindelse mellom plattformene. Selv om Stortinget godkjente denne løsningen, var Oljedirektoratet fremdeles tvilende til sikkerheten ved denne løsningen. Den endelige løsningen som ble godkjent i september 1977 bestod av tre plattformer med en egen boligplattform - QP.

Netherlands Offshore Company (NOC) var hovedkontraktør for design og bygging av boligplattformen. NOC ble senere i 1979 kjøpt opp av McDermott.

Stord Verft bygde stålunderstellet som ble plassert på feltet i mars 1980 ett år før de øvrige delene som skal utgjøre QP-plattformen. [1]  UIE/Sterkoder bygde dekket og Vigor i Orkanger produserte modulene og foresto oppkoplingsarbeidet. [2]  

Boligplattformen QP med ekstra lugarer under helikopterdekket. Foto: Ukjent/BP

I 1981/82 ble QP utvidet med en midlertidig femte etasje bestående av 19 to manns lugarer under helikopterdekket som ga en sengekapasitet for totalt 208 personer. Denne 5.etasje var midlertidig og var kun tenkt brukt under boring fra boreplattformen som var forventet kun å ta noen få år. Men boring av brønnene tok lenger tid enn planlagt og med installasjon av seks ekstra brønner i 1989, ble femte etasje permanent og den står der fremdeles selv om en har redusert kapasiteten og tatt QP ut av drift i vintermånedene.

Innsynkning

På samme måte som nabofeltet Ekofisk, opplevde man at grunnen under plattformene sank. Sammenlignet med Ekofisk var ikke situasjonen like kritisk, men det krevdes at man måtte følge med utviklingen og være forberedt på spesielle tiltak (egen artikkel). Det legges planer for fjerning av plattformen i perioden 2019–2025.

Teknisk innhold

Stålunderstellet som er 90 meter høyt, har 4 ben og veier 3000 tonn medregnet pælene som skal holde plattformen på plass. Dekket med moduler veier totalt 5100 tonn og har hoveddimensjoner på omtrent 36 ganger 29 meter og er 23,5 meter høyt. Boligkvarteret er bygd i fire etasjer og det er også en stor kran, helikopterdekk og hangar på plattformen. [3]

Sluttnoter:

[1] Myklebust, Alf Terje: 75 år på Kjøtteinen : 1919-1994 : jubileumsbok for Aker Stord, Bergen 1994. s. 209.
[2]  Moe, Johannes et al. Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel bind II, 1980 s. 275–276.
[3]  Moe, Johannes et al. Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel bind I, 1980 s. 230.

Andre kilder:

Intervju med Asbjørn Tansø 2014.