Ny Valhall prosess- og boligplattform

I den opprinnelige planen for utbygging og drift av Valhall-feltet som var blitt godkjent i Stortinget i 1977 skulle produksjonen på feltet blitt avsluttet omtrent ved tusenårsskiftet. Rundt år 2000 var imidlertid kunnskapen om reservoaret og teknologiutviklingen forbedret så mye at lisensgruppen så for seg en mye lengre produksjonsperiode. Det ble derfor startet et prosjekt «Valhall videreutvikling» (Valhall Redevelopment - VRD) som skulle legge planer for en forlenget produksjon på Valhall.

Av Gunleiv Hadland og Finn Harald Sandberg
13. juni 2016

Valhall videreutvikling

Valhall PH var en viktig del av prosjektet «Valhall videreutvikling» (Valhall Redevelopment - VRD), Plan for utbygging og drift (PUD) for prosjektet ble godkjent i statsråd 25. mai 2007. Planleggingen av prosjektet begynte rundt år 2000, og et første program for konsekvensutredning ble sendt på høring 24. juni 2002.

Fakta om Valhall PH
Tillatelse til å ta i bruk boligmodulen: 28.01.2011.
Kraft fra land koblet til: 26.06.2011
Produksjonsstart 26.01.2013
Levetid planlagt: 40 år
Oljeproduksjonskapasitet: 120 000 fat pr. dag.
Gassbehandlingskapasitet: 143 mill Sm 3 pr. dag.
Stålunderstell : 7500 tonn
Vekt prosessdekk og boligmodul: 15600 tonn

Bakgrunnen for prosjektet var innsynkning av feltet, og at plattformer og utstyr begynte å nærme seg slutten på den brukstiden de var bygget og godkjent for. I henhold til den opprinnelige plan for utbygging og drift (PUD) var levetid for de tre første Valhall-plattformene satt til 2007. BP måtte derfor i 1990-årene søke Petroleumstilsynet om levetidsforlengelse for QP og PCP, og fikk innvilget samtykke til bruk utover designlevetid. På grunn av at prosjektet trakk ut i tid, måtte slik søknad gjøres flere ganger. Ved uvær måtte installasjonene evakueres av sikkerhetsmessige hensyn, på grunn av mulige høye bølger.

En kraftig storm på Valhall-feltet i desember 2011 røsket løs rister og rekkverk fra gangveien. Foto: Ukjent/BP

Allerede i starten av prosjektet ble det liten tid til planlegging. I november 2006 slo en kraftig bølge inn over feltsenteret på Valhall og gjorde betydelig skadeverk på flere plattformer, blant annet ble to livbåter ødelagt. Hendelsen var en kraftig påminnelse om problemene knyttet til innsynkning, og VRD-prosjektet ble akselerert. Prosjektet fikk et stort press på seg til å bli raskt ferdigstilt. 

Oppjekking og modernisering av de eldre plattformene ble vurdert, men beslutningen ble å bygge en helt ny plattform. En ny plattform ville koste mye å bygge og installere, men drifts- og vedlikeholdskostnadene ville kunne reduseres. Det ble av sikkerhetshensyn vurdert å bygge to nye plattformer, en bolig- og en prosessplattform. 

Lisenspartnerne ble enige om en kombinert plattform, og at det var mulig å oppnå et akseptabelt sikkerhetsnivå. [1]  En ny plattform kunne bedre tilpasses framtidige behov på feltet, og ville kunne ha lengre forventet brukstid.

I 2005 ble det besluttet at kraftforsyningen for feltet skulle legges om til elektrisk kraft fra land. Dette ble tatt med i spesifikasjonene og planleggingen av den kombinerte plattformen. Installeringsprosessen skulle gjennomføres samtidig som eksisterende anlegg var i full drift, med nedstengning samtidig med oppkobling og ferdigstillelse. 

Forventet oppstart var i PUD fra 2007 planlagt til november 2010, mens oppstarten skjedde først 26. januar 2013. Prosess- og boligplattformen, Valhall PH, ble allerede i 2009 installert på Valhall feltsenter men produksjonen startet nesten tre år senere. 

Hvorfor tok installasjonsprosessen så lang tid? 

Den nye plattformen skulle erstatte boligenhetene på boligplattformen QP og produksjons- og kompresjonsfunksjonene på PCP-plattformen. Produksjons-plattformen ble stengt ned for siste gang den 29. juli 2012, slik at det ble et tidsrom på litt over et halvt år uten produksjon fra feltet. Planlagt nedstengingstid i PUD var 3 måneder. I denne tiden ble det blant annet arbeidet med omkobling av rørledninger fra PCP til PH. [2]  

Produksjonsdelen til PH-plattformen fraktes til Norge fra Nederland. Foto: Ukjent/BP

Prosjektering av prosessanlegget for den nye plattformen ble gjennomført av Mustang Engineering i Houston USA. Prosjektering av boligmodulen ble utført av Fabricom i Stavanger. Byggingen av Valhall PH ble gjort flere steder. Bærekonstruksjonen eller understellet ble satt sammen av Aker Kværner Verdal, boligmodulen hadde Lowestoft i Storbritannia ansvaret for og bygging og sammenstilling av dekksanlegget fant sted hos Heerema i Nederland. Videre installerte ABB systemer for kraft fra land og Subsea 7 sto for alt rørarbeid inkludert omkobling. Om lag 45 % av kontraktene gikk til norske
leverandører.
 
Understellet i stål ble løftet på plass av kranfartøyet Saipem 7000 i juni 2009. Sommeren 2010 ble dekket med flere moduler og gangbroer installert. Plattformen ble koblet til Valhall IP med bro. Boligmodulen, som ble tatt i bruk våren 2011, inneholder kontrollrom, tekniske rom, arbeidsrom, lager, kantine, oppholdsrom samt 180 ensengs-lugarer.  

Saipem 7000 løfter boligmodulen på plass. Foto: Ukjent/BP

Utfordringer knyttet til leveransen av boligmodulen og til arbeidsomfanget i forbindelse med omkopling til nytt prosessanlegg gjorde at prosjektet måtte forskyves. [3]

I en evalueringsrapport fra Oljedirektoratet ble det konkludert med at for liten tid og for få ressurser ble brukt til planlegging i den tidlige fasen av prosjektet. [4] Blant annet førte dette til at dimensjoner og vekt av Valhall PH måtte justeres flere ganger i løpet av byggeprosessen.  I forhold til utbyggingsplanen var det en kostnadsoverskridelse på 62 prosent for plattformbygging og installasjon, og 327 prosent på brønnkostnader.

Arbeidet med integrering av gammelt og nytt anlegg ble mer omfattende enn planlagt. I tillegg skyldes kostnadsendringen at reservoaret på feltet viser seg å være mer komplekst enn ventet i PUD, noe som gjorde det nødvendig med flere brønner. Kostnadene for boring av hver brønn økte også. 

Valhall plattformene slik de står i 2015. F.v. QP, DP, PCP, WP, IP og PH. Foto: Kjetil Alsvik/BP

Kraft fra land

I forbindelse med at kraftforsyningen kommer gjennom kabel fra land og at generatorene som forsynte plattformene med kraft er nedstengt, ble det oppnådd flere positive effekter. Utslippene til luft ble redusert og gassturbinene ble tatt vekk. Faremomenter ved brenning av gass falt vekk. Andre utslipp fra plattformene injiseres ned i havbunnen. [5] Elektrifiseringen resulterte i en plattform med mindre støynivå, og det ble mindre vibrasjoner. Uten eksosutslipp ble miljøet for de som arbeider om bord bedre. Les mer i artikkelen: Kraft fra land.

  Kontrollrom både til lands og til havs

Kontrollrommet var på PCP-plattformen plassert tilnærmet i midten, og rommet måtte enkelte ganger evakueres på grunn av eksplosjonsfare. Kontrollrommet på PH er plassert bak en brann- og eksplosjonssikker vegg i boligkvarterdelen. Slik kan kontrollrommet være operativt selv om det oppstår hendelser i produksjonsområdene.

Operasjoner kan i tillegg fjernstyres fra et parallelt kontrollrom på land dersom en situasjon skulle oppstå. [6] En fiberkabel ble lagt sammen med strømkabelen fra land, dermed er det mulig med stabil overføring av store datamengder.

Flere av arbeidsoperasjonene kan fjernstyres. Det er lagt til rette for kontinuerlig lyd- og bildeoverføring mellom kontrollrommene. Produksjonsplattformen PCP behøvde en bemanning på rundt 100 personer til normal drift utenom boreoperasjonene. Valhall PH kan normalt sett opereres med en bemanning på rundt 20 personer. Med kraftig dataforbindelse kan fast bemanning på feltet reduseres, og mer styres fra land. 
 
Les mer i artiklene:
Kraft fra land
Brann på PCP – en konsekvens av gamle installasjoner?

Sluttnoter

1. Valhall elektrifiseres. Teknisk Ukeblad april 2005.
2. BP Norge: Utslippsrapport for Valhallfeltet og Hod 2012, s. 8.
3. Petroleumstilsynet, PTIL BP Norge AS (BP) har fått samtykke til bruk av QP og PCP på Valhall utover designlevetid. 21. mai 2010.
4. Oljedirektoratet: Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel, Stavanger 2013.
5. Rasen, Bjørn (2007) LF6A. Valhall 25 år … og det er bare begynnelsen s. 202.
6. Rasen, Bjørn (2007) LF6A. Valhall 25 år … og det er bare begynnelsen s. 203.